Filmanmeldelse: Blacula

Filmen starter i syttenhundretallets Transylvania hvor den afrikanske herremannen Mulmavalde og hans kone er på besøk hos grev Dracula. Men greven, ond jævel som han er setter tenna i afrikaneren og stenger ham inne i en kiste.
Så hopper vi hundre år frem i tid, Dracula er for lengst blitt drept av Van Helsing og antikviteter i slottet hans blir solgt bort, inkludert den tidligere nevnte kisten som de nye eirene tar med til Los Angeles. Der våkner Mulmavalde og møter en kvinne han tror er reinkarnasjonen av sin avdøde kone. Dessverre har han fått en bunnløs tørst og begynner å suge blodet ut av byens innbyggere som deretter gjenoppstår som nye vampyrer.
En lege og politimann begynner gradvis å skjønne hva som er årsaken til de mystiske dødsfallene og prøver å sette en stopper for de vandøde blodsugerene før de tar over byen fullstendig.

Filmen er sytti-talls-aktig og vel så det. Særlig hva klær og noe av dialogen gjelder. Noen ville si at dette gjør filmen noe utdatert, men jeg syntes det gir den en herlig sjarm som få av dagens skrekkfilmer har. Skuespillet er tålig bra og, særlig William Marshall som filmens tittelfigur gjør en utmerket jobb. En afroamerikansk Dracula i Los Angeles på sytti-tallet kunne fort blitt teit, men Marshall klarer å spille figuren med verdighet og får ham til å virke sofistikert og intelligent. Tragisk og, man syntes faktisk synd på ham mot slutten.

Effektene er tålig bra for tidsperioden, noen smårare flaggermus og falske huggtenner men ellers ikke så mye pirke på. Filmens regi er det ingenting å utsette på. Den er oppbygd fint og scenene flyter bra, fra begynnelsen i det gufne slottet til Dracula til politiets siste oppgjør med vampyrene i korridorene i et kraftverk.
Alt i alt, er det en underholdene film uten dødpunkter og med bra innsatser fra skuespillerne.

Film ferdig

Entire movie

Jepp, et filmprosjekt som har tatt meg flere år å lage er omsider feridg. Håper folk liker det.

Filmer i 2008

Jaja, får vel duke opp med en av disse listene jeg og. Det er liste over filmer jeg har sett på kino dette året.

Den siste revejakten
Artig liten retro-film. Skuespillerprestasjonene er bra utført og dialogen flyter bra. Ser at det er lagt arbeid i å få til sytti-talls stemningen som jeg elsker. Vel utført.

Indiana Jones and the Kingdom of the Crystall Skull
Indy 4 innfrir alle mine forventinger, Harrison Ford viser at han fortsatt har teken samt gjør Speilberg. Liker hvordan 50-tallet er tatt helt på kornet med kommunister, sci-fi elementer og motorsyklister med lærjakke og fettsleik. Fine referanser til de forrige filmene og her og der. Gjensyn med Marion er også noe jeg likte godt. Noen småting som muligens kunne vært endret på men ellers en herlig film fra begynnelse til slutt. Appropå slutt så er den også ganske bra utført, kan funke som begynelse på en ny oppfølger men på samme tid som en verdig konklusjon på filmserien.

The Dark Knight
Jøssenamn for en oppskytt film. Verdens beste film? Pøh, er ikke en gang den beste Batman filmen. Det er den første fra 1989 som er det. Allt jeg elsket ved den ser denne filmen ut til å mangle. Ikke noe særlig minneverdig filmmusikk, ingen interesante kulisser eller særegen registil. Dessuten er den altfor lang. Hva skuespiller prestasjoner gjelder så er den ganske bra dog. Er noe med Bales Batman som skurrer litt her men Aaron Eckhart gjør en fantastisk rolle som Harvey Dent. Bare synd at når han endelig blir Two-face så er filmen nesten over.
Jokeren her var noe som ikke falt i smak for meg. Han ser ut som en boms og mangler den herlige karismaen som Nicholson og Hamill hadde.

Jungeldyret Hugo på ville veier
Artig gjensyn med en barndomshelt. Litt skuffende at de har valgt bruke data animasjon istedet for håndtegnet for det gjør at den mister noe av den flotte og spesielle stilen de to første hadde. Allikevel er det en underholdene film med artige øyeblikk.

Rått vondt år

Cover til et ikke-eksisterende serieblad jeg laget for moro skyld.

Seiglivet

En tegning av en figur jeg kommer til å bruke i en senere historie.

Greatest Joker Stories Ever Told

Jokeren er best kjent som Batmans erkefiende. En grusom psykopat som har dukket opp i forskjellige versjoner i flere av Batman filmene, bla den mest nyeste. Opprinnelig en småkriminell som under et mislykket innbrudd på en kjemikaljefabrikk ble vansiret av en underlig syre som permanent farget håret og huden og fikk ham til å se ut som en grotesk klovn. Siden det har han konstant spredd kaos og frykt i Gothams gater.

Seriesamlingen som jeg har gått til innkjøp av tar for seg tretten historier om vår gale anti-helt og forsiden er prydet av en av Alex Ross' herlige malerier.

Den første er figurens aller første opptreden i serien er fra 1940 hvor han forgifter velstående rikmenn flere netter på rad. Historien er merkelig nok uten tittel men allikevel interessant lesestoff. Likheten til figuren fra "The Man Who Laughs" er ganske tydelig i enkelte scener her. Den har dog ikke eldes så bra, tegningene varier i kvalitet men dialogen er gjør opp for det meste.

De fire neste historiene; Comedy of errors, Joker's utility belt, Crime of the month og Last Laugh er av den mer småtullete sorten og ikke like mørk som den første. På 50-tallet ble seriesensuren kraftigere fordi barnepsykologer og andre bedrevitere mente at serier om vold og dreping gjorde barn til skoletapere og ungdomsforbrytere. Som resultat av dette ble serieskaperne tvunget til å gjøre Batmans fæle og dystre univers mer komsik og muntert. Blant annet gikk hans dødsfiende fra å være en psykotisk morder til en skrullete tyv. Disse historiene er svakere enn de andre i boka, men allikevel underholdene på sin egen måte.

På søttitallet gikk han gradvis tilbake til å være det hjerteløse og kaldblodige monstret han er kjent som i dag. "The Laughing Fish" fra 1978 hevdes å være en av de beste om han fra denne perioden og historien ble til og med brukt i en episode til den animerte tv-serien. Historien er velksrevet og den detaljrike og nøyaktige streken gjør denne meget underholdene.

"Dreadfull Birthday" er en noe liknende historie, men litt svakere. Dog underholdene nok, takket være noe artige sitater og en scene hvor Joker har en liten "uoverenskommelse" med en av sine medhjelpere.

"Laughter after midnight" er fra tegneserien som var basert på tegnefilmserien som gikk på tv på den tiden. Bruce Timm og Paul Dini som jobbet på den har også en finger med i spillet i denne. Her vandrer Joker rundt i byen og kverker diverse folk han ikke liker trynet på. Ikke så veldig episk eller fantastisk fortelling men ganske artig er den, dog det er selvsagt nattsvart humor det spilles på.

"New year's eve"
Et kapittel fra "The Long Halloween" hvor den mørke helten og hans sinnssyke fiende kjemper på et fly. Kort historie, en av de litt svake og ikke en man husker noe særlig.

"Case Study"
Et tilbakeblikk på Jokers historie, hvem han var før han mistet forstanden.
Noe anderledes versjon enn den vi er kjent med fra Alan Moores "The Killing Joke" men et meget flott bidrag allikevel takket være et bra manus og de førsteklasses malearbeid av Alex Ross. Denne er i svart hvit, noe som funker ganske bra siden det gir den et film-noir aktig preg.

"Hush: The Joke"
Etter å ha antatt at Joker har myrdet en av hans barndommsvenner vender alle de vonde minnene Batman har fått gjennom alle årene på grunn av sin erkefiendes galskap tilbake og bestemmer seg for å ta livet av Joker. Kun en annen av hans venner kan stoppe ham denne gangen.
Meget flott denne og, Jim Lee klarer å skape mange fæle scener og får til en meget ekkel og ondskapsfull Joker med sin flotte strek.

"Slayride"
Siste historie er satt rundt juletider hvor Robin blir kidnappet av den glade galningen som tar ham med på en kjøretur mens han demonstrer sin måte å feire jul på ved å plaffe ned resutrangansatte og kjøre over folk som gjør julehandel.
Dialogen flyter fint her, selv om det er Jokeren som snakker mest. Det er tydelig at han liker lyden av sin egen stemme. Noe som når jeg tenker meg om er ganske vanlig for mange psykopater.

Så er dette noe som er verdt å ha i hylla? Absolutt, i hvertfall for en så stor serieelsker som meg selv. Ta en titt selv og får den deg ikke til å le har vi alltids en solid dose lystgass som burde gi resultater....

Salem's Lot

Har ikke noe bedre å gjøre så jeg får prøve å få til en anmeldelse til. Denne gangen er det vampyrgrøsseren basert på Stephen King's roman som skal til pers.

I en amerikansk småby kalt Salem's lot har merkelige ting begynt å hende. Folk har forsvunnet uten spor. Noen dukker opp døde og andre blir aldri funnet.
Filmen introduserer oss for Ben Mears, en tidligere innbygger som etter å ha nylig blitt enkemann har bestemt seg for å flytte hjem til fødestedet sitt. Han er dog ikke den eneste nye innbyggeren i byen. En eldre herremann kalt Straker har nettopp åpnet antikvitetsbutikk der. Han er en av to som eier forettningen, den andre er en mystisk østeuropesik herre kalt Barlow som ingen har sett enda.
Etter hvert begynner Ben å mistenke at det er vampyrer som er på ferde. Noe av mistanken kommer av merkelige ting som har foregått i et forlatt hus i utkanten av byen(Som forøvrig minner litt om det fra Psycho)



Filmen er ressigert av Tobe Hooper, best kjent fra Motorsagsmassakren. Her har han også gjort en utmerket jobb med regien. Den skumle stemmningen er bra utført og han klarer å skape nifse scener uten å måte ty til overdreven blodbruk. Spesielt scenene med den blodsugende gutten som kommer inn gjennom vinduet. Noe av det jeg likte best med denne filmen er hvordan vampyrene blir fremstilt her. De er ikke den karismatiske og forførende typen som i vi oftest ser i mange andre filmer men groteske, demoniske beist. Filmskaperne har nemelig gått tilbake til røttene og lånt inspirasjon fra bla Nosferatu, noe som er veldig tydelig når man ser hovedvampyren.

Dette er en solid klassiker som jeg anbefaler, jeg er ikke så begeistret for dagens skrekkfilmer fordi de mangler en viss ubeskrivelig sjarm og mystikk som denne filmen håndterer veldig bra. Anbefales mest til de som verdsetter de goe, gamle klassikerne. Andre vil muligens finne den noe utdatert og gammeldags.