Filmanmeldelse: Blacula

Filmen starter i syttenhundretallets Transylvania hvor den afrikanske herremannen Mulmavalde og hans kone er på besøk hos grev Dracula. Men greven, ond jævel som han er setter tenna i afrikaneren og stenger ham inne i en kiste.
Så hopper vi hundre år frem i tid, Dracula er for lengst blitt drept av Van Helsing og antikviteter i slottet hans blir solgt bort, inkludert den tidligere nevnte kisten som de nye eirene tar med til Los Angeles. Der våkner Mulmavalde og møter en kvinne han tror er reinkarnasjonen av sin avdøde kone. Dessverre har han fått en bunnløs tørst og begynner å suge blodet ut av byens innbyggere som deretter gjenoppstår som nye vampyrer.
En lege og politimann begynner gradvis å skjønne hva som er årsaken til de mystiske dødsfallene og prøver å sette en stopper for de vandøde blodsugerene før de tar over byen fullstendig.

Filmen er sytti-talls-aktig og vel så det. Særlig hva klær og noe av dialogen gjelder. Noen ville si at dette gjør filmen noe utdatert, men jeg syntes det gir den en herlig sjarm som få av dagens skrekkfilmer har. Skuespillet er tålig bra og, særlig William Marshall som filmens tittelfigur gjør en utmerket jobb. En afroamerikansk Dracula i Los Angeles på sytti-tallet kunne fort blitt teit, men Marshall klarer å spille figuren med verdighet og får ham til å virke sofistikert og intelligent. Tragisk og, man syntes faktisk synd på ham mot slutten.

Effektene er tålig bra for tidsperioden, noen smårare flaggermus og falske huggtenner men ellers ikke så mye pirke på. Filmens regi er det ingenting å utsette på. Den er oppbygd fint og scenene flyter bra, fra begynnelsen i det gufne slottet til Dracula til politiets siste oppgjør med vampyrene i korridorene i et kraftverk.
Alt i alt, er det en underholdene film uten dødpunkter og med bra innsatser fra skuespillerne.

Salem's Lot

Har ikke noe bedre å gjøre så jeg får prøve å få til en anmeldelse til. Denne gangen er det vampyrgrøsseren basert på Stephen King's roman som skal til pers.

I en amerikansk småby kalt Salem's lot har merkelige ting begynt å hende. Folk har forsvunnet uten spor. Noen dukker opp døde og andre blir aldri funnet.
Filmen introduserer oss for Ben Mears, en tidligere innbygger som etter å ha nylig blitt enkemann har bestemt seg for å flytte hjem til fødestedet sitt. Han er dog ikke den eneste nye innbyggeren i byen. En eldre herremann kalt Straker har nettopp åpnet antikvitetsbutikk der. Han er en av to som eier forettningen, den andre er en mystisk østeuropesik herre kalt Barlow som ingen har sett enda.
Etter hvert begynner Ben å mistenke at det er vampyrer som er på ferde. Noe av mistanken kommer av merkelige ting som har foregått i et forlatt hus i utkanten av byen(Som forøvrig minner litt om det fra Psycho)



Filmen er ressigert av Tobe Hooper, best kjent fra Motorsagsmassakren. Her har han også gjort en utmerket jobb med regien. Den skumle stemmningen er bra utført og han klarer å skape nifse scener uten å måte ty til overdreven blodbruk. Spesielt scenene med den blodsugende gutten som kommer inn gjennom vinduet. Noe av det jeg likte best med denne filmen er hvordan vampyrene blir fremstilt her. De er ikke den karismatiske og forførende typen som i vi oftest ser i mange andre filmer men groteske, demoniske beist. Filmskaperne har nemelig gått tilbake til røttene og lånt inspirasjon fra bla Nosferatu, noe som er veldig tydelig når man ser hovedvampyren.

Dette er en solid klassiker som jeg anbefaler, jeg er ikke så begeistret for dagens skrekkfilmer fordi de mangler en viss ubeskrivelig sjarm og mystikk som denne filmen håndterer veldig bra. Anbefales mest til de som verdsetter de goe, gamle klassikerne. Andre vil muligens finne den noe utdatert og gammeldags.