Monday 20 October 2008

Greatest Joker Stories Ever Told


Jokeren er best kjent som Batmans erkefiende. En grusom psykopat som har dukket opp i forskjellige versjoner i flere av Batman filmene, bla den mest nyeste. Opprinnelig en småkriminell som under et mislykket innbrudd på en kjemikaljefabrikk ble vansiret av en underlig syre som permanent farget håret og huden og fikk ham til å se ut som en grotesk klovn. Siden det har han konstant spredd kaos og frykt i Gothams gater.

Seriesamlingen som jeg har gått til innkjøp av tar for seg tretten historier om vår gale anti-helt og forsiden er prydet av en av Alex Ross' herlige malerier.

Den første er figurens aller første opptreden i serien er fra 1940 hvor han forgifter velstående rikmenn flere netter på rad. Historien er merkelig nok uten tittel men allikevel interessant lesestoff. Likheten til figuren fra "The Man Who Laughs" er ganske tydelig i enkelte scener her. Den har dog ikke eldes så bra, tegningene varier i kvalitet men dialogen er gjør opp for det meste.

De fire neste historiene; Comedy of errors, Joker's utility belt, Crime of the month og Last Laugh er av den mer småtullete sorten og ikke like mørk som den første. På 50-tallet ble seriesensuren kraftigere fordi barnepsykologer og andre bedrevitere mente at serier om vold og dreping gjorde barn til skoletapere og ungdomsforbrytere. Som resultat av dette ble serieskaperne tvunget til å gjøre Batmans fæle og dystre univers mer komsik og muntert. Blant annet gikk hans dødsfiende fra å være en psykotisk morder til en skrullete tyv. Disse historiene er svakere enn de andre i boka, men allikevel underholdene på sin egen måte.

På søttitallet gikk han gradvis tilbake til å være det hjerteløse og kaldblodige monstret han er kjent som i dag. "The Laughing Fish" fra 1978 hevdes å være en av de beste om han fra denne perioden og historien ble til og med brukt i en episode til den animerte tv-serien. Historien er velksrevet og den detaljrike og nøyaktige streken gjør denne meget underholdene.

"Dreadfull Birthday" er en noe liknende historie, men litt svakere. Dog underholdene nok, takket være noe artige sitater og en scene hvor Joker har en liten "uoverenskommelse" med en av sine medhjelpere.

"Laughter after midnight" er fra tegneserien som var basert på tegnefilmserien som gikk på tv på den tiden. Bruce Timm og Paul Dini som jobbet på den har også en finger med i spillet i denne. Her vandrer Joker rundt i byen og kverker diverse folk han ikke liker trynet på. Ikke så veldig episk eller fantastisk fortelling men ganske artig er den, dog det er selvsagt nattsvart humor det spilles på.

"New year's eve"
Et kapittel fra "The Long Halloween" hvor den mørke helten og hans sinnssyke fiende kjemper på et fly. Kort historie, en av de litt svake og ikke en man husker noe særlig.

"Case Study"
Et tilbakeblikk på Jokers historie, hvem han var før han mistet forstanden.
Noe anderledes versjon enn den vi er kjent med fra Alan Moores "The Killing Joke" men et meget flott bidrag allikevel takket være et bra manus og de førsteklasses malearbeid av Alex Ross. Denne er i svart hvit, noe som funker ganske bra siden det gir den et film-noir aktig preg.

"Hush: The Joke"
Etter å ha antatt at Joker har myrdet en av hans barndommsvenner vender alle de vonde minnene Batman har fått gjennom alle årene på grunn av sin erkefiendes galskap tilbake og bestemmer seg for å ta livet av Joker. Kun en annen av hans venner kan stoppe ham denne gangen.
Meget flott denne og, Jim Lee klarer å skape mange fæle scener og får til en meget ekkel og ondskapsfull Joker med sin flotte strek.

"Slayride"
Siste historie er satt rundt juletider hvor Robin blir kidnappet av den glade galningen som tar ham med på en kjøretur mens han demonstrer sin måte å feire jul på ved å plaffe ned resutrangansatte og kjøre over folk som gjør julehandel.
Dialogen flyter fint her, selv om det er Jokeren som snakker mest. Det er tydelig at han liker lyden av sin egen stemme. Noe som når jeg tenker meg om er ganske vanlig for mange psykopater.

Så er dette noe som er verdt å ha i hylla? Absolutt, i hvertfall for en så stor serieelsker som meg selv. Ta en titt selv og får den deg ikke til å le har vi alltids en solid dose lystgass som burde gi resultater....

Sunday 5 October 2008

Salem's Lot

Har ikke noe bedre å gjøre så jeg får prøve å få til en anmeldelse til. Denne gangen er det vampyrgrøsseren basert på Stephen King's roman som skal til pers.

I en amerikansk småby kalt Salem's lot har merkelige ting begynt å hende. Folk har forsvunnet uten spor. Noen dukker opp døde og andre blir aldri funnet.
Filmen introduserer oss for Ben Mears, en tidligere innbygger som etter å ha nylig blitt enkemann har bestemt seg for å flytte hjem til fødestedet sitt. Han er dog ikke den eneste nye innbyggeren i byen. En eldre herremann kalt Straker har nettopp åpnet antikvitetsbutikk der. Han er en av to som eier forettningen, den andre er en mystisk østeuropesik herre kalt Barlow som ingen har sett enda.
Etter hvert begynner Ben å mistenke at det er vampyrer som er på ferde. Noe av mistanken kommer av merkelige ting som har foregått i et forlatt hus i utkanten av byen(Som forøvrig minner litt om det fra Psycho)



Filmen er ressigert av Tobe Hooper, best kjent fra Motorsagsmassakren. Her har han også gjort en utmerket jobb med regien. Den skumle stemmningen er bra utført og han klarer å skape nifse scener uten å måte ty til overdreven blodbruk. Spesielt scenene med den blodsugende gutten som kommer inn gjennom vinduet. Noe av det jeg likte best med denne filmen er hvordan vampyrene blir fremstilt her. De er ikke den karismatiske og forførende typen som i vi oftest ser i mange andre filmer men groteske, demoniske beist. Filmskaperne har nemelig gått tilbake til røttene og lånt inspirasjon fra bla Nosferatu, noe som er veldig tydelig når man ser hovedvampyren.

Dette er en solid klassiker som jeg anbefaler, jeg er ikke så begeistret for dagens skrekkfilmer fordi de mangler en viss ubeskrivelig sjarm og mystikk som denne filmen håndterer veldig bra. Anbefales mest til de som verdsetter de goe, gamle klassikerne. Andre vil muligens finne den noe utdatert og gammeldags.